Ofte stilte spørsmål hvor skal avdøde gravlegges?

Gravstedet kan enten være en frigrav, festegrav, familiegrav eller man kan søke om askespredning. Hvilken type grav og gravplass man velger avhenger av avdødes og pårørendes ønsker. En frigrav er den graven man gratis får tildelt av kommunen. Man har rett på frigrav i 20 år etter gravferden. Dersom man av ulike grunner ønsker en annen grav enn den man får tildelt fra kommunen, eller man ønsker å opprettholde graven utover perioden på 20 år kan man leie en grav. En slik leid grav kalles en festegrav. Noen familier har også familiegrav. En familiegrav er som oftest en festegrav hvor man begraver avdøde familiemedlemmer under samme gravmonument med hver av de avdødes navn og minneord.

Som hovedregel har alle har rett på en frigrav, altså en gratis grav, de første 20 årene. Retten til frigrav gjelder i den kommunen hvor avdøde bodde frem til dødsfallet. Det er Kirkelig fellesråd som forvalter kommunens gravplasser. Dersom personer uten bopel i den aktuelle kommunen ønskes gravlagt på gravplass i kommunen, kan Kirkelig fellesråd gi tillatelse til dette. Kommunen kan da kreve avgift som ved festegrav og dekning for kostnadene knyttet til gravferden.

Dersom avdøde selv ønsket eller pårørende ønsker at graven skal være i en annen kommune enn den hvor avdøde bodde, har man mulighet til å inngå en avtale med Kirkelig fellesråd om å feste gravstedet. Ønsker man en såkalt festegrav må man betale festeavgift, altså leie for gravstedet. Festekontrakten varer vanligvis 20 år med mulighet for fornyelse. Det kan være mange grunner til at man velger en festegrav. Det kan for eksempel være at avdøde hadde tettere tilknytning til en annen kommune enn den kommunen avdøde hadde bopel i, eller at pårørende ønsker at gravstedet skal være i nærheten av avdødes familie og venner. Det er avdødes folkeregistrerte adresse som avgjør hvor man har rett på grav.

Noen har også en familiegrav hvor avdøde fra en familie er begravet samlet. Det er da vanlig med kremasjon og at urnene begraves under samme gravmonument. Reglene for familiegrav kan variere fra kommune til kommune. Utfyllende opplysninger finnes i som regel i vedtektene til den aktuelle gravplassen.

‍

I Norge er det i hovedsak tre ulike muligheter for grav:

- Kistebegravelse
- Kremasjon med nedsettelse i urnegrav eller minnelund
- Kremasjon med askespredning

Ved en tradisjonell kistebegravelse senkes kisten i jorden på en gravplass. Dette skjer gjerne på en gravplass i nærheten av der avdøde bodde. Ved kremasjon kan urnen settes i jorden eller asken kan spres for vinden. En urnenedsettelse kan skje i en urnegrav eller på en minnelund på gravplassen.

Hva slags grav man velger er opp til de pårørende. Her er det mange som ønsker å følge avdødes ønske, dersom dette er uttrykt. Dersom avdøde var glad i friluftsliv kan det være en fin løsning å spre asken på et sted avdøde var glad i. Askespredning må søkes om til fylkesmannen og begravelsesbyrået kan hjelpe med dette. Mange ønsker også en grav å gå til og da er en tradisjonell kiste- eller urnegrav rette løsning. Stadig flere velger også minnelund som gravsted. Her får man et sted å gå til, men slipper ansvaret med å stelle graven.

Det kan også være begrensninger i hva slags grav man kan velge. I Oslo må for eksempel avdøde ved en del gravplasser ha menighetstilhørelse for å kunne velge fritt blant gravtyper. Oversikt over gravplasser, gravtyper og behov for menighetstilhørelse i Oslo finner du her.

‍

Kistegrav er den vanligste formen for grav i Norge og om lag 63% gravlegges på denne måten. Dersom avdøde skal gravlegges i kistegrav er hovedregelen at gravferden må finne sted innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravleggingen skjer på offentlig gravplass eller gravplass anlagt av et registrert trossamfunn. Det er vanlig at kisten bæres ut av kirken eller kapellet dere seremonien har funnet sted og at kisten senkes i graven som avslutning på seremonien. Vær oppmerksom på at ikke alle gravplasser åpner for nye kistegraver grunnet plass, spesielt i Oslo. Det er dermed viktig å undersøke hvorvidt den aktuelle gravplassen er åpne for nye kistegraver, dersom dette er ønskelig.

‍

En bisettelse er avskjedsseremoni, som en begravelse, men hvor kisten med avdøde ikke senkes i jorden. Seremonien avsluttes vanligvis med at kisten bæres ut eller senkes og deretter fraktes til et krematorium med en begravelsesbil.

Dersom avdøde skal kremeres er det viktig at dette er i tråd med avdødes ønske. I noen tilfeller har avdøde skrevet en erklæring med ønske om kremasjon. Dersom en slik erklæring ikke foreligger kan den avdøde fortsatt kremeres, med mindre kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller annet uttrykt ønske om form for gravferd.

I Norge står kommunene fritt til å kreve inn kremasjonsavgift. Enkelte kommuner dekker hele eller deler av kremasjonsavgiften, mens i andre kommuner må man betale full avgift. Det er den ansvarlige for gravferden som får denne regningen som kommer på toppen av de andre utgiftene til gravferden. Prisen varierer fra kommune til kommune, men kan komme opp mot 7.000 kroner.

Dersom man velger kremasjon skal kremering skje innen ti virkedager etter dødsfallet. I Norge er det ikke tillatt å beholde urnen i hjemmet og urnenedsettelsen må skje senest innen seks måneder etter dødsfallet. Dersom det foreligger spesielt tungtveiende grunner kan Kirkelig Fellesråd forlenge fristen for kremasjon og urnenedsettelse. Verd Begravelse kan hjelpe med å søke om utsettelse av gravferden dersom dette er ønskelig.

‍

Dersom man ønsker askespredning fremfor begravelse er dette mulig, men regelverket er litt strengere enn ved en vanlig begravelse eller bisettelse. Man må søke Statsforvalteren om å få askespredning godkjent. Dette kan søkes om før dødsfallet inntreffer, eller pårørende kan søke om dette i etterkant av dødsfallet, dersom pårørende kan redegjøre for at askespredning er i tråd med avdødes ønske. Dersom man velger askespredning, kan man ikke kreve kirkens assistanse og man kan ikke gravere navnetrekk på en eventuell familiegravstein.

En viktig del av et askespredningen er hvor den gjennomføres. Den kan gjennomføres på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell med rimelig avstand til bebyggelse. All aske skal spres på samme sted og det er nødvendig å avtale dette med Statsforvalteren før gjennomføring. Dette gjøres gjennom et søknadsskjema hvor man blant annet fyller ut nøyaktig stedsangivelse. Verd Begravelse bistår i utfyllingen av søknad om askespredning ved behov. Mer informasjon om askespredning og hvordan du søker finne du her.

‍

I Norge står de eksisterende gravferdstradisjonene sterkt og sammenliknet med utviklingen i utlandet er alternativene begrenset. Et relativt nytt alternativ til urnegrav og askespredning er å omforme asken til en diamant. Dette gjøres ved å ekstrahere karbon fra asken som man utsetter for høyt trykk og temperatur over lengre tid. Prosessen tar fra 10 til 12 måneder. Selve prosessen skjer i Nederland og Verd Begravelse kan legge til rette for at asken blir til en diamant.

Det er også blitt mulig med askespredning i verdensrommet. Verd Begravelse kan hjelpe med dette dersom familien ønsker det.

‍

Det er vanlig å sette opp en gravstein dersom avdøde gravlegges i urne- eller kistegrav. Det finnes mange gravsteinleverandører og Verd Begravelse har et samarbeid med Gravstein Norge, som leverer steiner av høy kvalitet for en rimelig pris. Kunder av Verd får 20% rabatt på ordinære priser hos Gravstein Norge. Det kan foreligge begrensninger i hva slags type gravstein man har lov til å sette opp på ulike gravplasser. Gravstein Norge hjelper deg med å velge en stein som er godkjent på den gravplassen der graven er.

Verd begravelse har et samarbeid med Gravstein Norge som kan hjelpe deg med å føre på ny skrift på eksisterende grav.

‍