Ofte stilte spørsmål om sorgreaksjoner

Hvordan reagerer man på et dødsfall?

Reaksjoner etter et dødsfall kan være mange og forskjellige. Nedtrykthet, lettelse, likegyldighet og skyld kan for mange oppleves som overveldende, men slike følelser er normale reaksjoner. Noen opplever søvnproblemer og føler på at dagligdagse gjøremål blir utfordrende, mens andre kjenner på et behov for å være i aktivitet. Mange opplever også en redusert mental kapasitet, konsentrasjonsvansker, eller nedsatt hukommelse. I slike krisesituasjoner opplever man både kroppslige og mentale utfordringer og det er da viktig å huske på at slike reaksjoner er vanlige.

Se psykologiprofessor og sorgekspert Atle Dyregrov snakke mer om sorg her.

Ved selvmord er det vanlig å få sjokk, føle seg nummen og innta en sterk følelse av uvirkelighet eller å være på siden av seg selv. Mange vil føle seg totalt utslitt. Flere plages med mareritt som omhandler den akutte situasjonen. Det er vanlig å føle at man mister kontrollen og smerten og de ulike følelsene er uoverkommelige. Det er helt naturlig å føle behov for å snakke om det som har skjedd, gjentatte ganger. Når man er langt nede så er det lurt å ta imot all hjelp man kan få fra venner og familie. Leve - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, anbefaler å være åpne om selvmordet så langt det lar seg gjøre.


Er det vanlig at man oppfører seg annerledes etter et dødsfall?

Det er helt normalt at man oppfører seg annerledes når man gjennomgår en sorgprosess.

Det er viktig å ta vare på seg selv når en sørger. Selv om mange kjenner på en følelse av likegyldighet er det for eksempel viktig å spise tilstrekkelig og få nok søvn. I tunge perioder er det også fornuftig å ha noen å snakke med. Familie og venner kan være til god hjelp, og kommunens hjelpeapparat har også personer med kompetanse på dette. Når man er langt nede så er det lurt å ta imot all hjelp man kan få fra venner og familie.

Å få tilbud om hjelp kan oppleves som en god støtte for de som sørger. En god klem, en kondolanse, en sms eller gode ord kan være med å gjøre hverdagen lettere for de som er i sorg. Praktisk hjelp i hjemmet er ofte velkomment.

For noen blir sorgen så sterk at den blir vanskelig å håndtere. Da kan det være lurt å søke profesjonell hjelp. Det finnes hjelpeapparat med kompetanse på kriser, traumer og dyp eller komplisert sorg.

Psykologiforeningens sider kan du lese mer om sorg.


Er det viktig å prate med noen?

Det er godt å ha noen å snakke med når man går gjennom en sorgprosess. Gode venner kan være til uvurdelig hjelp. Sorgen og varighetene på sorgreaksjonen er ulik fra person til person, og den avhenger ofte av måten døden inntraff på, alder og relasjonen til avdøde.

Når man er langt nede så er det lurt å ta imot all hjelp man kan få fra venner og familie. Ved traumatiske dødsfall er det helt naturlig å føle behov for å snakke om det som har skjedd, gjentatte ganger.

Sorg kan være en fryktelig vond og vanskelig prosess. De som har kommet seg gjennom dyp sorg beskriver at sorgen fortsatt er der, men at sorgen tar en annen form og man lærer seg å leve med den etter hvert.

Sorgen kan være så sterk for mange, at den føles uhåndterbar. På Psykologiforeningens sider kan du lese mer om sorg og når det kan være lurt å søke profesjonell hjelp for å håndtere sorgen.


Finnes det sorggrupper og hvor finner jeg informasjon om disse?

Når man mister noen man er glad i, kan det være vanskelig å takle sorgen alene. Man kan føle seg ensom, isolert og overveldet av følelser som tristhet, sinne, skyld og savn. Man kan også oppleve fysiske symptomer som søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, utmattelse og nedsatt immunforsvar³.

En måte å få støtte og hjelp i sorgprosessen er å delta i en sorggruppe. En sorggruppe er et møtested for mennesker som har opplevd et dødsfall, der de kan dele sine erfaringer og følelser med andre som er i samme situasjon¹. Sorggrupper finnes i ulike former og varianter, men felles for dem er at de har som mål å fremme sorgbearbeiding, livsmestring og sosial tilhørighet.

Hva skjer i en sorggruppe?

En sorggruppe består vanligvis av mellom 5 og 10 deltakere, som møtes regelmessig over en bestemt periode. Gruppen ledes ofte av en eller flere fagpersoner eller frivillige som har kompetanse om sorg, krise og gruppeprosesser². Gruppelederen har ansvar for å skape et trygt og tillitsfullt klima i gruppen, der deltakerne kan snakke fritt om det de har opplevd og den de har mistet.

I en sorggruppe får man anledning til å uttrykke sin sorg på sin egen måte, uten å bli dømt eller presset. Man får også mulighet til å lytte til andres historier og perspektiver, og lære av deres erfaringer og råd. Man kan stille spørsmål, gi støtte, få informasjon og dele minner med andre som forstår hva man går gjennom².

Hva er fordelene med en sorggruppe?

Å delta i en sorggruppe kan ha flere positive effekter for mennesker i sorg. Noen av fordelene er:

- Man føler seg mindre alene og isolert i sin sorg. Man opplever gjenkjennelse og identifisering med andre som har mistet noen².

- Man får et fristed der man kan snakke om det som er vanskelig, uten å belaste familie eller venner. Man får også anerkjennelse og aksept for sine følelser og reaksjoner².

- Man får ny innsikt og kunnskap om sorgens natur, forløp og utfordringer. Man lærer strategier for å håndtere vanskelige situasjoner og ta vare på seg selv².

- Man får håp og motivasjon for fremtiden. Man ser at det er mulig å komme videre i livet etter et tap, samtidig som man bevarer minnet om den som er borte².

Hvordan finne en sorggruppe?

Det finnes flere ulike tilbud for sørgende som ønsker sorggrupper og disse kan nås gjennom fastlege, helsesøster, familievernkontor eller tros- eller livssynssamfunn. Det er ikke uvanlig at man har behov for å snakke med psykolog for å komme seg gjennom sorgen, og her kan man få henvisning fra fastlege.

En kan også finne gode samtalepartnere i de ulike tros- og livssynssamfunnene. Alle, uavhengig av religion kan for eksempel ringe Kirkens SOS og bli møtt med forståelse og aksept, døgnet rundt. Kirkens SOS er ment for mennesker i følelsesmessig eller eksistensiell krise og kan nås på telefon: 224 00 040.

Hvordan hjelper man den som sørger?

Når noen vi bryr oss om opplever sorg, kan det være utfordrende å vite hvordan vi best kan støtte og hjelpe dem. Å være der for noen i sorgens tid er viktig, men det er også viktig å vite hvordan man skal hjelpe på en måte som er støttende og respektfull. Her får du råd og veiledning for hvordan du kan støtte og hjelpe den som sørger på en hensynsfull og effektiv måte.

En person i dyp sorg makter sjeldent å be om hjelp, selv om vedkommende har behov for det. Å tilby praktisk hjelp er derfor noe som ofte settes pris på, og det er en fin måte å vise den sørgende omsorg på. Kom på døren med en middag, med gjærbakst eller ta rengjøringen og klesvasken. Tilby den sørgende å bli med på enkle hyggelige aktiviteter, som å gå tur eller dra på kino. Om du opplever lite begeistring og dårlig respons, så betyr det ikke at den sørgende ikke setter pris på tilbudene. Fortsett å inviter den sørgende ut av hjemmet. Det er en fin og betydningsfull måte å bli sett på, i en tøff periode av livet.

Mange opplever ekstra ensomhet på grunn av at venner og bekjente ikke tør å stille noen spørsmål, ofte i redsel for å si noe feil til den sørgende. De aller fleste vil ha en klem, et smil, noen gode ord, invitasjon til middag eller medfølelse av et eller annet slag. Å være nær en sørgende uten å si noe er bedre enn avstand og fravær.

Det er viktig å lytte når den sørgende åpner seg. Vær til stede og gi dem rom til å uttrykke sine følelser og tanker. Det er vanlig at den sørgende gjentar seg mange ganger. For hver gang historien får gjenta seg, og du lytter, så hjelper du den sørgende videre.

Det er også viktig å støtte den sørgende i tiden etter gravferden. Det kan være hardt for sørgende å vende tilbake til hverdagen, og da kan det være godt å kjenne på at man har venner som stiller opp og som man kan snakke med. Sjekk inn jevnlig og la dem vite at du fortsatt tenker på dem og bryr deg.

Husk at alle sørger på sin egen måte og i sitt eget tempo. Respekter den sørgendes individuelle sorgprosess og vær tålmodig med deres følelser og behov.