Samfunnet har endret seg betraktelig de siste 20 årene. Kirken bør ikke bli hengende etter, men heller tilpasse seg utviklingen – uten at det går på bekostning av kirkens verdier og tradisjoner.
Samfunnet har endret seg betraktelig desiste 20 årene. Kirken bør ikke bli hengende etter, men heller tilpasse segutviklingen – uten at det går på bekostning av kirkens verdier og tradisjoner.
Gravferdsliturgi er det somdefinerer innholdet i seremonien som finner sted i kirken ved begravelse ellerbisettelse Som byråleder og gravferdskonsulent i Verd Begravelse opplever jegstadig at de etterlatte etterspør en mer liberal gravferdsliturgi. Det er mangesom opplever at den kirkelige gravferdsliturgien setter begrensninger, spesieltnår det gjelder å personliggjøre gravferden.
Vi har flere ganger blitt spurt om vi har en prest «som ikke er så kristen».De vil ha litt mindre fokus på Gud, og litt mer fokus på den avdøde. De lurer på om det er mulig åkutte ned på andakt og tekstlesning, og kanskje ha noen færre salmer. Sanger oglåter fra populærkulturen blir viktigere, uten at teksten nødvendigvis har etdårligere budskap.
Bestemmelsene om hvordan gravferd skal gjennomføres er nokså detaljert. Blantannet står det i bestemmelsene fra kirken at det skal synges minst tre salmer,at det skal være tre tekstlesninger,tre bønner og andakt. Bestemmelsene ble vedtatt av Kirkemøtet i 2002, altsåover 20 år siden. Samfunnet har vært i stor forandring siden den gang, ogbefolkningen har generelt en annen tilnærming til gravferdsritualer nå enn da.Vi ser en endring der familier vil ta en større del i planlegging oggjennomføringen av gravferden.
Noen prester følger bestemmelsene bokstavelig, andre bruker skjønn for åtilpasse liturgien i den enkelte situasjon. Dette kan gjøre at begravelsen tilmor kan bli veldig ulik den til far, der hvor presten var mer konservativ ellerliberal. Kravene til en gravferd bør imidlertid være de samme for alle, uavhengig av hvilken prest manblir tildelt. Når selv prestene velger å vike fra liturgien, forteller det megat det er rom for endringer.
For mange etterlatte er det et sterkt ønske å ha gravferdsseremonien ikirken. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum har selv uttalt atkirkebyggene ofte er de største og de vakreste byggene i lokalsamfunnet og atde derfor setter standarden for hva som er et egnet seremonirom. I overkant av85 prosent av gravferdene i Norge skjer i kirkens regi, uavhengig om deetterlatte er aktive kirkegjengere eller ikke, men det er ikke gitt at det vilfortsette slik.
Hvis kirken skal opprettholde denne andelen, er det nødvendig å utviklegravferdsformatet slik at det passer bedre inn i dagens samfunn med de krav ogforventninger som finnes. Dette er spesielt viktig sett i lys av vedtaket frabispedømmet som opphevetunntaket for å låne ut kirkene til ikke-religiøse gravferdsseremonier.
Kirken bør i større grad overlate til de etterlatte selv å velge hvilke elementer de ønskerat skal være med i gravferden. Vi opplever at personlig tilpasning avgravferden er mye viktigere nå enn for 20 år siden. Etterlatte er mer opptattav å tilpasse gravferden til deres og den avdødes ønsker, enn å oppfyllekirkens krav til tradisjoner og ritualer. Kanskje kan tre salmer, tretekstlesninger, tre bønner og andakt være et maksimum og ikke et minimum?
Som begravelsesbyrå gjør vi i Verd Begravelse den tunge tiden litt lettere for de familiene som velgeross, men det er også viktig for oss å ha et godt forhold til kirken. Foross handler det om å invitere til meningsutveksling i det offentlige ordskiftetom hvordan de etterlatte og våre kunder opplever kirkens ritualer. Vi tror atdet er mulig å finne en form for liturgi som er personlig, relevant og samtidig respekterer kirken ogdens verdier. For mange er det riktig å gjennomføre gravferden i regi av kirken.Det er tradisjonelt, det er trygt, og det gir en verdig ramme. Når kirken selvsetter begrensninger er dette med på å bidra til at planlegging oggjennomføringen av en gravferd kan påføre unødvendig belastning.
I desember 2021 skrev prest Per Anders Nordengen et innleggi Vårt Land, der han argumenterte for at en begravelse kan inneholde færreelementer og likevel være en kirkelig seremoni. For et par måneder siden bledisse tankene på nytt aktuelle, i forbindelse med debattenom livssynsåpne seremonier i kirken.
Gravferdsliturgien er absolutt moden for en revidering, og dette bør være påagendaen til Kirkemøtet 2023. Samfunnet har endret seg betraktelig de siste 20årene. Kirken bør ikke bli hengende etter, men heller tilpasse seg utviklingen– uten at det går på bekostning av kirkens verdier og tradisjoner.