Litt om meg

Jeg har vokst opp i landlige omgivelser i Vestfold med gode venner og familie. Da jeg var atten år flyttet jeg til Stavanger og begynte å studere foto. Etter to år i Stavanger reiste jeg videre tilLondon for å studere visuell kommunikasjon. Etter studiene i London reiste jeg tilbake til Stavanger, hvor jeg skiftet retning. En grad innen ledelse og økonomi sto nå for tur. Studieårene har vært med på å styrke min kulturforståelse, noe jeg har hatt godt nytte av som gravferdskonsulent.

I dag bor jeg i Drøbak med verdens beste samboer og hunden vår. Som person er jeg kreativ, engasjert og trygg. Jeg jobber fortsatt mye med egne fotoprosjekter hvor mennesket i likhet med jobben som gravferdskonsulent står i fokus.

På fritida er jeg glad i å være ute med hunden min i skog, mark og i fjell, gjerne over flere dager med telt nært et godt fiskevann. Da finner jeg ro!

Min vei til å bli gravferdskonsulent

Noen ganger går det opp et lys for folk, og for meg gjorde det akkurat det. Jeg hadde lenge følt et behov for endring i min egen hverdag. Plutselig dukket det opp et utrolig fint minne av en jeg var glad i som jeg mistet. Like etterpå fulgte minnene og tankene om sorgen over tapet av dette mennesket. I begravelsen hans holdt jeg en minnetale. Den startet slik som dette; Du har alltid vært der for oss, bare ikke akkurat i dag. Denne dagen var det en helt annen person som varder for meg, konsulenten fra begravelsesbyrået. Han ga meg en klapp på skuldra før jeg skulle holde minneordene, og sa; han er stolt av deg, det vet du vel?. Den følelsen, tryggheten og varmen jeg følte på under begravelsen var utrolig fin, og menneskene som tilrettela begravelsen og hjalp oss gjennom hele denne tiden var så utrolig flotte. Det var dette som startet min prosess med å bli gravferdskonsulent.

Råd fra en gravferdskonsulent 

Som Odd Børretzeen så fint en gang sa; «Jeg elsker å seile og seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land», det er viktig å sette pris på det du har, men også det du kommer til å miste. Det er ikke alltid livet er godt, men vi har dette ene lille øyeblikket i en uendelig tid hvor vi kan nyte det vi engang skal miste.

‍